Om gravsteder som kilde for slektsforsking -

rapport fra feltarbeide i Nord-Norge

Av Jan Køppen Petersen

En av de viktigste kilder for slektsforsking er gravsteder. En tur rundt på ulike kirkegårder gir oss viten om våre forfedre, ofte langt tilbake. På mange kirkegårder står fremdeles gamle jernkors med sine inskripsjoner. Sogar er noen av de riktig gamle kirkegårdene fredet. Men etterhvert preges disse gravminner av tidens tann. Det er av største viktighet at dagens slektsforskere registrerer opplysninger fra disse.

Vår egen forening, Grenland Ættehistorielag, har sett verdien av å registrere genealogiske grunnopplysninger fra kirkegårdene. Foreningen startet i 1994 sitt unike kirkegårdsprosjekt. Da begynte det møysommelige arbeide med å skrive av alle gravstedene i distriktet for å lage en database for lagets medlemmer, som også andre slektsgranskere kan ha interesse av. Prosjektet fikk stor oppslutning og flere medlemmer engasjerte seg i arbeide med å registrere de ulike kirkegårder. Disse fine registrene oppbevares i lagets arkiv på Porsgrunn bibliotek. Men andre slektsforskere i Norge, sogar i utlandet, har nå tilgang til disse registrene, da dette kirkegårdsprosjektet er lagt ut på Internett.

Det er et særdeles verdifullt arbeide Grenland Ættehistorielag har nedlagt blant annet fordi:

Mange gravsteder blir ikke fornyet. De blir festet for et visst antall år, vanligvis for 20 år.

Noen blir "festet for alltid", d.v.s. for 99 år, men dette ble opphevet ved den nye kirkeloven av 1997. Av plasshensyn blir graver overtatt av andre, når de utgår. Gravminner forsvinner på denne måten for ettertiden.

Som kilde for slektshistorikere er gravstener unike, da de gir eksakte slektsopplysninger med

dato for fødsel og død. Ofte gis også data om fødselssted og yrke. Dessuten finner vi også familiegravsteder på kirkegårdene som gir oss oversikt over etterkommere av de først gravlagte. Men gravminner, og særlig da gravplater, kan ha langt mere tekst i inskripsjonene.

(Jfr. artikkel om Morten Sommers gravskrift i "Ætt og Annet", oktober 2000).

Gravstener er av særdeles stor viktighet når det gjelder å forske på personer for de siste hundre år. Annet kildemateriell er ikke tilgjengelig: kirkebøker har en sperrefrist på 60 år og folketellinger etter 1900 er også sperret av personvern. Det å finne en persons dødsdato etter 1925-30 er ofte svært vanskelig. En tidkrevende prosess for å finne levetid på en person er å

benytte kilder som f.eks.: adressebøker, veivisere, valgmanntall, skattelister, gamle telefon-

kataloger, aviser. Muntlige kilder kan være en utvei, hvis man finner den rette person som innehar eventuelle slektsdata. Dersom man kjenner vedkommendes yrke kan man være heldig å finne omtale i yrkesbøker av ulike slag. En annen kilde er personhistorisk arkiv

(biografisk katalog) ved Nasjonalbiblioteket i Oslo, omtalt i "Ætt og Annet", juni 1995.

Det er hevet over enhver tvil at løsningen er kirkegårdene, dersom man ønsker å finne nærmere data. Et funn på et gravsted kan gi nøyaktige opplysninger til videre søking i aviser etter dødsannonse og nekrolog.

På kirkegårdene har vi en kilde til kunnskap for slektsforsking, samtidig som det er et sted der vi kan gå for å la tanker om fortid og forfedre få fritt spillerum.

Kirkegårdsprosjektet til Grenland Ættehistorielag har gitt meg inspirasjon til å gi meg i kast med mitt eget prosjekt: Feltarbeide på kirkegårder i Nord-Norge for å søke på etterslekt til

barna av mine tipp-oldeforeldre Ole Pedersen (1808-1882) og Lorentse Petersdatter Starup

(1816-1896) som hadde tilhold på gården Dyrstad på Ibestad. De hadde 8 barn.

Jeg kjente bare slektslinjen fra min oldefar Sigfred Olsen (1852-1941) barn nr. 7, før jeg begynte å registrere etterslekt for de andre barna. Min målsetting er å føre alle etterkommere ned til vår egen tid med tanke på muligens å lage en slektsbok. På bakgrunn av ovennevnte anmerkninger ad. kirkegårder, bestemte jeg meg for en reise til Nord-Norge på ettersommeren, nærmere bestemt Harstad.

Det er jo også dette som gjør vår hobby så spennende at vi kan frigjøre oss fra PC'en eller mikrofilm-apparatet på biblioteket for å oppsøke arkiver eller oppspore andre kilder, det være seg muntlige (vi kommer i kontakt med andre mennesker) eller lete etter våre røtter på ulike geografiske steder. For meg var det i denne sammenheng å få anledning til å kombinere hobbien med en reise for samtidig å nyte Nord-Norge's storslagne natur.

Min tur startet mandag 27. august ved at jeg tok morgen-toget fra Skien til Oslo. Først avla

jeg biblioteket til Norsk Slektshistorisk Forening i Akersgt. 7 et besøk for å få en oversikt på det de hadde av bygdebøker for Nord-Norge. Jeg entret så Dovrebanen med avgang kl. 14.37

og byttet over til Nordlandsbanen i Trondhjem (natt-toget) for så om morgenen tirsdag gå over på buss i Fauske og med ferge Bognes-Lødingen og ankom Harstad kl. 15.00. Denne kvelden benyttet jeg til å ringe og bekrefte avtaler med de som skulle være mine "guider" i de distrikter jeg skulle besøke kommende dager. Onsdag morgen dro jeg med buss til Borkenes i Kvæfjord. Der møtte jeg pensjonert urmaker John Fagerli, som for øvrig er en ivrig bidragsyter av lokalhistoriske artikler til Kvæfjord Årbok. Han ga meg henvisning til aktuelle personer som kunne gi nærmere opplysninger om den etterslekt jeg søkte. Disse ressurspersoner vil jeg skrive til senere i høst. Men da mange av personene i denne etterslekten er begravet på Flesnes kirkegård (Se kart. 1), så kjørte vi innover i Kvæfjord og tok fergen fra Refsnes til Flesnes. Jeg søkte etter gravsteder på basis av en alfabetisk navneliste som jeg hadde utarbeidet på forhånd og fant 8 aktuelle gravsteder, og jeg gjorde notater. Jeg var tilfreds med å finne dette på egen hånd uten mellomledd (opplysninger fra andre). Det er en egen selvtilfredsstillelse å oppspore kilden selv. På samme måte som selv å søke i original kirkebok på mikrofilm, fremfor å finne data på "nettet". Onsdag kveld deltok jeg på et møte i Slektshistorisk Forening i Harstad, der jeg også er medlem og ble bedt om å presentere min slektsbok om min fars familie i Trøndelag. Det var 16 medlemmer til stede, og vi utvekslet erfaringer med å utvikle slektsbøker. Jeg fikk opprettet nyttige kontakter for videre søking på min mors aner i Nord-Norge og etterslekten til mine tippolde-foreldre. Etter en tidlig spasertur torsdag morgen tok jeg fergen fra Harstad til Sørrollnes kl. 08.00-09.00, over på buss og ankom Hamnvik på Ibestad kl. 09.30, der jeg ble møtt av Peder H. Pedersen (81), tremenning av min mor og tidligere ordfører på Ibestad.

Han hadde umåtelig god kjennskap til personer i distriktet, og jeg fikk mange henvisninger til andre som kunne gi supplerende opplysninger om den etterslekt jeg søkte. Vi bega oss så til Ibestad gamle kirkegård (Se kart: 2), som skal fredes. Der viste han meg de gamle jernkorsene etter mine tipp-oldeforeldre Ole Pedersen og Lorentse Petersdatter Starup. Det var et stort funn for meg og mine forventninger om et vellykket kirkegårdsprosjekt for min egen del var mer enn oppfylt. Sogar fant jeg også en lang rekke andre aktuelle gravstøtter på den nyere kirkegården.

Fredag benyttet jeg kun til å besøke gamle venner og familie. Etter 3 netter på hospits flyttet jeg til min min fetter. Med hans bil gikk ferden på lørdag til Grytøya etter en fergetur fra Stornes til Bjørnå. På Grytøya kjørte vi gjennom en 4 km. lang tunnel før vi kom til Grøtavær kirkegård (Se kart: 3). Her fant jeg også flere aktuelle gravsteder. Søndag hadde min fetter, hans kone og jeg en spasertur på historisk grunn til Trondenes kirke. Om kvelden var vi på Høgda kirkegård (Se kart: 4) i Kasfjord og kjørte videre over Aunfjellet til Elgsnes kirkegård (Se kart: 5). I alt besøkte jeg 5 kirkegårder

og fant frem til ca. 30 aktuelle gravstøtter. Min erfaring er at et slikt feltarbeide krever god planlegging og forberedelse, men av største viktighet er at man også har med seg kjentfolk.

Mandag hadde jeg en solid slektsprat med familie i Harstad, før jeg startet på hjemturen med buss-avgang fra Harstad kl. 15.30. Hjemreisen ble slitsom, da det hadde gått ras på Nordlandsbanen, og vi måtte over på buss forbi rasstedet midt på natten.

Jeg sov ikke i det hele tatt den natten og ankom Skien tirsdag 3. september kl. 18.00, sliten men tilfreds, etter en nyttig tur rent slektsforskingsmessig og ikke minst opplevelsesrik, da jeg også hadde fått anledning til å beskue praktfull nordnorsk natur. Nå ser jeg frem til å registrere nye utfyllende slektsdata på PC'en i mørke høstkvelder.